Animasjon Sammendrag fra; MedieDesign boken.

Animasjon er avledet av det latinske verbet animare, som betyr å gi liv eller sette i bevegelse. Tradisjonelt blir tegnefilm produsert ved at man lager en serie tegninger og avfotograferer dem en for en på en filmrull. Når man lager dukkefilm, flytter man objekter gradvis til nye posisjoner og fester hver posisjon til filmen. Animasjonsfilmen er på mange måter enda mer grenseløs enn realfilmen. Alt somkan beveges, tegnes, formes eller fotograferes, kan animeres. I dag skapes mye animasjon digitalt enten det er tegnefilm, tredimensjonale uttrykk eller dataspill. I action- og fantasifilmsjangeren benyttes teknikken på en slik måte at vi ikke lenger er i stand til å skille hva som er realfilm og animasjon. I spillverdenen har brukeren kontroll over hvordan figurene beveger seg, hva de skal gjøre, og hvilken kameravinkel man ser handlingen fra.

Zoetropen var en av de første redskapene som ble funnet opp for å kunne lage og se levende bilder (1882). En serie tegninger eller fotografier som danner en syklus, legges i en trommel med en rekke spalter. Ved å snurre trommelen rundt og se gjennom spaltene ser man figurene bevege seg. Zoetropen kan vise bare enkle og repeterende animasjoner.
Disney var den som først laget tegnefilm med synkron lyd. Produksjon av tradisjonell tegnefilm er en omfattende prosess som benytter teamarbeid med spesialiserte oppgaver for å komme fram til det ferdige resultatet.
Enkle figurer av modelleire eller avanserte dukker med skjelett og bevegelige ledd beveges litt om gangen og fotograferes bilde for bile. Piksilasjon teknikken ble utviklet av kanadieren Norman McLaren. Han flyttet mennesker som om de var dukker, og på den måten kunne de utføre handlinger og bevegelser som ikker er mulige med vanlig filmopptak.

3D dataanimasjon brukes i dag mye i stedet for dukkefilm på de kommersielle markedet. Programvaren gir større kontroll med animasjon, lyssetting og kamerabevegelser enn tradisjonell teknikk. Produksjonsprosessen: Design og utforming har stor betydning for hvordan en animasjonsfilm fremstår. Mange av disse valgene henger nøye sammen med produksjonsprosessen. Flere av leddene i denne prosessen er sammenfallende med realfilm, men på enkelte områder avviker rekkefølge og betydning av det enkelte ledd fra vanlig filmproduksjon.

Storyboard baserer seg på skisser av filmens karakter og eventuelt miljødesign som utvikles parallelt med synopsis og manus. Når storyboardet er ferdig tegnet og dialogen innspilt, lages ofte en animativ, dette er en lydlagt videoinnspilling av storyboardet der også kamerabevegelser er lagt inn. Samtidig som det arbeides med storyboard, lydopptak og animatic, arbeides det med: Figur- og rekvisitt design, bakgrunns- og miljødesign. Med utgangspunkt i storyboard, modellark, ayout, animatic og dialoglyd skaper animatøren bevegelsen.

Sentralt under dette arbeidet står: rytme, vekt, tempo, volum og timing. For å få til gode bevegelser og dynamikk benyttes noen viktige animasjonsprinsipper som også har innvirkning på hvordan figurer, elementer og miljø utformes. Disse er:
Klem og dra, forberedelse, følgebevegelse, overlappende handling, akselerasjon og retardasjon, akser og bevegelseslinjer, realisme, farger, tempo og overdrivelse, timing, frasering, appell og identifikasjon.

Her er sammendraget fra animasjons kapittelet.

Opptak, redigering og etterarbeid:
Filmopptak av en tradisjonell tegnefilm er en rent mekanisk sak. Fotografen plasserer tegningene under kamera og gjør de nødvendige eksponeringene med eventuelle kamerabevelgelser ifølge eksponeringsskjemaet. Hvis produksjonen er planlagt og gjennomført på en bra måte, har man stor kontroll med elementene under produksjonen. Redigering og etterarbeid består derfor ofte av å sette sammen scenene, legge på ekstra lydeffekter, musikk, for- og ettertekster og spesialeffekter, om disse ikke allerede er integrert i filmen.